Brønnborere mister sentral godkjenning

Sørlandet Brønnboring AS søkte om fornyet sentral godkjenning. DiBK sa nei, og krevde dokumentert kompetanse. Selv om det ikke finnes noen utdanning på det området. Så ringte telefonen…

ARENDAL / KRAGERØ: – Jeg har holdt på med brønn- og fundamenteringsboring på Sørlandet i 20 år, og har 30 års erfaring. Jeg har hatt sentral godkjenning i alle år, tiltaksklasse 2 de siste årene. Plutselig ble jeg veiet og funnet for lett, sier Kjell Jørgen Steinsholm i Sørlandet Brønnboring AS.

Han mistet sin sentrale godkjenning sist vinter.

Han stiller seg hoderystende uforstående til svaret fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) da søkte om fornyelse av sentral godkjenning:

Fikk blankt avslag på søknad

Det ble blankt avslag. Ikke fordi han har gjort noe galt, men fordi han mangler dokumentert kompetanse.

Og det innenfor et fag det faktisk ikke finnes noen utdanning for her til lands.

Kjell Jørgen Steinsholm Sørlandet Brønnboring AS

Kjell Jørgen Steinsholm skjønte ingenting da han mistet sentral godkjenning. DiBK nektet å fornye, og krevde en utdanning som ikke finnes. (Foto: Jørn Søderholm)

Fagbrev og teknisk fagskole

Steinsholm har fagbrev som anleggsmaskinmekaniker.

Hans sønn Andreas, som er ansatt i firmaet, har maskinutdanning på teknisk fagskole-nivå.

Det er ikke relevant kompetanse, heter det i avslaget fra DiBK.

– Dessuten har jeg tatt den eneste brønnborerutdanningen som finnes i Norden, et kurs i Sverige for noen år siden. Men heller ikke den har de godkjent i DiBK, sa han da vi besøkte bedriften i slutten av september.

I begynnelsen av oktober fikk han beskjed om at DiBK hadde snudd: Han fikk likevel fornyet den sentrale godkjenningen i tiltaksklasse to. DiBK innrømmer at de var for strenge. 

Sa det var gjort en feil

– Fantastiske nyheter! Den godkjenningen er viktig for oss som aktør på Sørlandet. En hyggelig kar fra DiBK sa det var gjort en feil. Den svenske utdanninga skulle likevel få betydning. Han sa også at de vil bruke vår sak som mal for godkjenning av andre, sier Steinsholm.

Sørlandet Brønnboring AS – og andre foretak på dette området – har gjennom mange år hatt sentral godkjenning.

For det meste i tiltaksklasse 2, men også i perioder TK 3.

Stående i vanskelig skvis

Med dagens praktisering av sentral godkjenning blir brønn- og spesialboringsfirmaer som vil ha fornyet godkjenning stående i en vanskelig skvis.

  • De må dokumentere en formell kompetanse (utdanning) som ikke finnes.
  • De må legge fram referanseprosjekter på vei og grunnarbeid, et mye bredere område enn de faktisk jobber innenfor.

Dette til tross for at Regjeringen har innført en overgangsordning til 2018, med tydelige politiske signaler om at bedrifter som har sentral godkjenning skal få fornyet denne så lenge overgangsordningen gjelder.

Viktig å få opp kompetansenivået

– Vi skjønner at det er viktig å få opp kompetansenivået. Jeg støtter også kravet om å vise til dokumentert kompetanse for å få sentral godkjenning. Men hva gjør vi når det ikke finnes noen utdanning på området? Skal bedrifter med mange års erfaring miste godkjenningen på det grunnlaget, undrer Kjell Jørgen Steinsholm.

Leie ekstern ingeniør

Han har vurdert å gjøre som andre firmaer i lignende situasjon: Å leie en ekstern person med ingeniørkompetanse til å stå formelt ansvarlig, men uten å ha noe som helst med driften å gjøre.

– Det slipper jeg heldigvis nå, sier han.

Sørlandet Brønnboring er ikke det eneste brønn- og spesialboringsfirmaet som står i denne skvisen nå i år. En rekke firmaer både på øst- og vestlandet har fått avslag på søknad om sentral godkjenning.

Direktoratet for byggkvalitet er nå i gang med et arbeid for å rydde opp i dette.

Viktig for offentlige byggherrer

Å miste godkjenningen er bortimot krise for et firma.

– Den godkjenningen er være eller ikke være for oss. Mange oppdrag forutsetter sentral godkjenning. Spesielt oppdrag for offentlige byggherrer, som kommuner og Statens vegvesen. Vi har ikke råd til å miste jobber. Nå kommer den store E18-utbyggingen, med mye fundamenteringsjobb. Vi har halve omsetningen vår på fundamentering, og er et av få selskap her nede som driver med fundamentering, sier Steinsholm.

Krise?

Sindige sørlendinger hiver ikke rundt seg med store ord. Og Steinsholm vil nødig kalle situasjonen en krise. Men en fryktelig kjip situasjon har det vært.

– Ja! Jeg trenger ingen medalje som det står ”TK 2” på. Men jeg trenger godkjenningen for å gjøre jobben vår her i sør. Vi mistet en godkjenning vi har hatt i mange år, uten en eneste ripe i lakken. Vi har 7-8 mann i arbeid, og fundamenteringsoppdragene holder bedriften gående gjennom vinterne. Vi mistet godkjenningen, uten at det var noe som helst vi kan gjøre for å oppfylle kravene fra DiBK. Det er en fryktelig kjip situasjon, sier Kjell Jørgen Steinsholm.

MEF er fornøyd

– Vi er glade for at Direktoratet for byggkvalitet har tenkt seg om, og likevel innvilget søknaden om fornyelse. Vi mener det er en riktig forståelse av overgangsordningen. Ordningen må sikre at de bedrifter som har hatt godkjenning tidligere beholder den ved fornyelses, til vi har fått nye regler på plass, sier Finn N. Bangsund i MEF.

Han er fagsjef på området offentlig regelverk.

Saken til Sørlandet Brønnboring og andre brønn- og spesialboringsforetak har vært jobbet med i lengre tid av flere medarbeidere i MEF. Den har hatt sterkt fokus i styret i MEFs brønnboreravdeling.