– Det var mange mann og mye sprengstoff framme på salven

135 kilo dynamitt gikk av på overflaten. Tre mann omkom i Geilo-ulykken. Dagfinn Johnsen fra DSB var tidlig framme på ulykkesstedet. Nå forteller han om det han fant.

Borstang splintret av sprengstoff

SPLINTRET: De nederste 40 centimeterne av borstanga var borte. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

TØNSBERG / GEILO: – Borstanga var 40 centimeter kortere og splintret. Vi vet ikke om det var krone på den. Men at det lå bare én krone igjen bakpå riggen kan tyde på at det var en krone i bruk, sier overingeniør Dagfinn Johnsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Slått mot berget

– Det kan ha vært 90-100 gram sprengstoff i spylehullet på borstanga. Det gikk av, antakelig da borstanga ble slått mot berget. Kanskje var det for å slå løs krona. Det får vi aldri vite. De kan ha sett bakbryting og ville bruke riggen for å bore opp hull. Det er ikke ulovlig, men det er farlig når det er dårlig fjell, sier Johnsen.

Trange forhold

Han er en erfaren kar, som har vært mye rundt i tunnel og på anlegg. Men ingen erfaringer kommer i nærheten av det han så den onsdagen høsten 2014.

Ulykkesstedet på Geilo

ULYKKE: Veien skulle bygges om i forbindelse med en ny jernbaneundergang. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

– Det var trange forhold. Alt var veldig nært.

– Hva er det sterkeste inntrykket ditt fra denne saken?

– At en kjede med flere uheldige ting har skapt så store konsekvenser. Når man kjører fram boreriggen etter at lading av hull er påbegynt, da bør alle røde lamper blinke. Det var mange mann og mye sprengstoff framme på salven samtidig, sier Johsen.

Helikopter til Geilo

Skadd hus - beboeren var i motsatt ende av huset

Det ene av to hus som ble berørt av ulykken. Her bodde en eldre dame. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

Johnsen er overingeniør i Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB).

Han fikk fem minutter på å pakke bagen og komme seg til Jarlsberg flyplass da politiet ringte på ulykkesdagen.

Politihelikopteret var allerede på vei, og fraktet ham til Geilo. Der måtte han vente et par timer på Kripos og politiets bombegruppe.

Læringspunkter

I begynnelsen av mai inviterte DSB til et bransjemøte for å ”diskutere læringspunkter” etter Geilo-ulykken.

Her orienterte Johnsen nøkternt om en del av de funnene som ble gjort på ulykkesstedet.

Han var nøye med å skille mellom det man vet om faktiske forhold, og det man tror om hva som kan ha blitt gjort.

Det var boret hull til flere salver

Det var boret hull til flere salver. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

– Hull til flere salver var ferdig boret. Riggen var kjørt bort og lading påbegynt. Men den sto framme på salven etter ulykken. Hvorfor den har blitt kjørt fram igjen vet vi ikke. Vi vet bare at det har kommet dynamitt inn i spylehullet på borstanga, og at det har gått av. En sånn stang er solid. Det blir et voldsomt trykk. Rødglødende splinter har flydd, og truffet resten av sprengstoffet som var satt fram til denne og neste salve, sa Johnsen.

Løftet fram

En av to gravemaskiner på området hadde kort tid før uhellet løftet 160-175 kilo fram til området med salven, så langt han rakk med skuffa.

Der har det i følge DSB antakelig ligget i en haug.

I skytebasens bil 20-30 meter lenger unna var det ytterligere 500 kilo sprengstoff. Det gikk heldigvis ikke av, selv om bilen ble betydelig skadd av lufttrykket fra eksplosjonen.

Ladet borehull

Fire hull var ladet, men gikk ikke av i ulykken. Løsmasser ble fjernet med sugebil. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

– Vi fant ett hull der ledning stakk ut, og der vi målte at det var en virksom tenner. Det virker som fire hull var ladet. Det var brukt ca ni kilo pr hull. Det vil si at det var plassert 36 kilo i hull, og at det lå ca 135 kilo igjen oppe på bakken. Det er ingen tegn til at borstanga har vært nedi borehullet da det smalt. Eksplosjonen har mest sannsynlig skjedd på overflaten. Muligens på grunn av slag mot berget, sa Johnsen.

Fant ikke papirer

Han sa i foredraget at DSB ikke fant risikovurderinger, salveplan eller andre papirer som kunne være til hjelp med å klarlegge årsaken til ulykken.

Han råder bransjen til å tenke ”hva hvis” i forbindelse med boring og sprengning.

Boreriggen etter eksplosjonen

Boreriggen etter eksplosjonen. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

– Hva kan gå galt, i verste fall? Gjør hva du kan for å minimere konsekvensene av det. De kan ha slått borstanga mot berget. De ville ikke gjort det hvis de hadde hatt mistanke om at det var sprengstoff i den. Men det var det, og det sprengstoffet gikk av. Haugen med resten av sprengstoffet må ha vært rimelig nært for å detoneres av den første eksplosjonen.

Et par meter

– Hvor nært?

– Vet ikke. Alt er borte. Et par meter, kanskje.

– Alle papirer var hos HE

Skytebasens bil etter ulykken

Skytebasens bil etter ulykken. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

Årstein Jensen stiller seg uforstående til DSBs utsagn om at man ikke fant risikovurderinger, salveplan eller andre papirer etter ulykken.

– Sprengningsplan og all annen dokumentasjon var hos hovedentreprenør på prosjektet, sier Årstein Jensen.

For øvrig ønsker han ikke å kommentere det DSB sier.

Jensen er daglig leder i Årstein Jensen Fjellsprengning AS, selskapet som ble rammet av sprengningsulykken på Geilo.

Her fant man store mengder tennere etter ulykken.

Her fant man store mengder tennere etter ulykken. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

Kort tid før ulykken.

Kort tid før ulykken. Bildet ble tatt før et byggemøte samme dag. (Foto: Statens vegvesen)

Det nærmeste berørte huset ble totalskadd.

Det nærmeste berørte huset ble totalskadd. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)

Ulykkesstedet på Geilo.

Ulykkesstedet. (Foto: Politiet/Statens vegvesen)