Fikk opptur med driftskontrakt

Indre Romsdal var én stor driftskontrakt med laber konkurranse. Den ble delt i ti mindre kontrakter. 20 mann store Eide & Frilund AS fikk en av dem. Det har vært en stor opptur for bedriften.

ÅNDALSNES: – Vi har fått en mer stabil drift over hele året, både sommer og vinter. Vi har måttet lære noe nytt hele tiden, og fått en betydelig kompetanseheving. Folk ute ser at vi greier å gjøre en minst like god jobb som de store, som ”alltid” har gjort dette. Vi greier faktisk å holde like god kvalitet på veiene som de gjør.

Stolt over gutta

Daglig leder Beate Volstad og driftsansvarlig Bjørn Eirik Johansen i Eide & Frilund AS er stolt over jobben bedriften har gjort de siste årene.

Jøran Grøvdahl og Alf Hanekamhaug i gang med vedlikehold av brøytestikker i Eide og Frilund AS.

Jøran Grøvdahl og Alf Yrjan Hanekamhaug i gang med vedlikehold av brøytestikker i Eide og Frilund AS. (Foto: Jørn Søderholm)

De er stolt over gutta ute som gjør jobben, og de er stolt over den forbedringen bedriften har opplevd gjennom arbeidet med kontrakten drift og vedlikehold 1503, på strekningen Åndalsnes-Åfarnes.

Ledd i forsøksordning

Den kontrakten fikk de for perioden 2013-2018, til en total kontraktssum på 37-38 millioner kroner.

Kontrakten Åfarnes-Åndalsnes var tidligere en del av en mye større kontrakt. Denne ble delt opp i ti mindre deler som et ledd i en forsøksordning i Alta, Vesterålen, Romsdal og Setesdal.

Våren 2013 var det bare 700 000 soom skilte Eide & Frilund AS fra neste tilbyder.

Halvveis i kontrakten

Kontrakten består av fem roder. Tre av dem drifter de selv. De to siste er i utkanten av området, der de har leid lokale underentreprenører.

Nå er de halvveis, snart ferdig med en tredje vinteren.

Kortere avstand til byggherre

– Vi har jobbet med dette området i mange år, som UE. Nå er det kortere avstand fra de som gjør jobben ute på veien inn til byggherre. Det er enklere når vi forholder oss direkte til Statens vegvesen, i stedet for å ta det gjennom en overordnet entreprenør, sier Beate Volstad.

– Hvordan har dere truffet i pris, i forhold til kostnadene dere har hatt?

Komplisert i praksis

– Litt i pluss, litt i minus. Totalt ganske bra. Det var enkelte poster vi misset på. Ting som ser enkelt ut i kontrakten, men som er komplisert i praksis.

– Eksempel?

– Drenering er én sånn ting. Gå gjennom en gang i året virker som grei skuring. Men med 1 300 stikkrenner og 800 kummer betyr det to mann i to uker, med en spylebil som er dyr å leie inn.

– På den andre sida har vi hatt lavere kostnader til kostebil. Og vi har dyktige folk i gravemaskin som vi har god nytte av til ting som grøfterensk. Med bare 700 000 mellom oss og neste var det ”flaks” at vi bommet på de postene. Hadde vi regnet riktig ville vi kanskje ikke fått kontrakten, humrer Volstad.

Bratt lærekurve

Bedriften er ikke stor. Og uten erfaring med egne driftskontrakter med Statens vegvesen gikk det mange timer i kalkulering og harde kutt i tilbudsfasen.

Jubelen sto i taket da de fikk kontrakten. Men jaggu ble lærekurven bratt i starten.

– Det ble litt sånn ”Jess, vi fikk den! Men hva gjør vi nå?”. Vi fikk kontrakten i april, og skulle starte i september. I mellomtiden skulle ALT av planverk og papirer være i orden. Det ble et kraftig løft, sier Beate Volstad.

Inn som driftsansvarlig

Bjørn Eirik Johansen kom inn i selskapet som driftsansvarlig i denne oppbyggingsfasen, like etter de fikk kontrakten.

– Vi tok det skritt for skritt. Vi fikk heldigvis god hjelp av folk fra Statens vegvesen som kom innom og bidro med veiledning. Det var mer som skulle på plass enn vi trodde på forhånd. Nå er vi i en fase der litt av planverket blir fornyet hvert år. Når man først kan det er det lettere å holde det gående, sier Johansen.

Papirmølle med positiv effekt

Papirmølla til Statens vegvesen er både utskjelt og mislikt.

Men å gjøre det administrative riktig overfor SVV i forbindelse med driftskontrakten har hatt en uventet positiv effekt på den øvrige driften.

– Vi har blitt mer systematiske på HMS. Vi får bedre kontroll på hva som går galt. Bedre kontroll på risikomomenter. Sikkerhetskulturen har blitt mer innarbeidet i bedriften. Vi har fått inn rutiner som burde vært på plass før, men som ikke har vært det. På grunn av kontrakten med Statens vegvesen har de kommet på plass. Det har vært positivt å se, sier Bjørn Eirik Johansen.

Håper på videreføring

– Hva skjer når kontrakten går ut?

– Det vet vi ikke. Vil regionvegkontoret velge å videreføre som det er nå, eller slå sammen kontrakter til noe større? Vi må ruste oss for hva som helst. Gjerne styrke oss til å ta en større kontrakt. Vi må bare vente og se hva som kommer, og forholde oss til det. Sånn er det i denne bransjen, sier Beate Volstad.

Fordeler og ulemper

Nordmøre og Romsdal er nå midt i forsøkskontraktene på drift. Prosjektlederen ser både fordeler og ulemper med oppdelingen.

– Det er bra at mindre entreprenører har fått mulighet som tilbyder. For oss er det bra med større antall tilbydere, sier Roar Vikhagen.

Han er prosjektleder for drift Nordmøre og Romsdal i Statens vegvesen region midt.

Driftskontraktene der går ut august 2018, og skal lyses ut neste høst. Det er altså midt i kontraktsperioden. I skrivende stund er det uklart hvilken form kontraktene skal ha når de lyses ut igjen.

– Det foregår en evaluering. Vi venter på en avklaring fra Vegdirektoratet, sier Vikhagen.

Vegdirektoratet har godkjent videreføring av oppdelingen i Vesterålen og Alta. 

Kan bli endringer

Han understreker at oppdelingen i Indre Romsdal er en forsøksordning, og at det kan bli endringer i forhold til dagens opplegg.

– Våre vurderinger går blant annet på om det er for mange små fagkontrakter som er sesongbetong, sier han.

– Eide & Frilund, som har kontrakten Åfarnes-Åndalsnes, ønsker seg et større serviceinnslag i det geografiske området de har driften på. Er det aktuelt?

– Ja, det er tanker vi ikke er fremmed for. Det kan være en fordel for både oss og entreprenør, sier Vikhagen.

Han understreker at det pågår en kontinuerlig evaluering, og at det er god tid til kontraktene skal ut.