Kampen om tiltaksklassene

I deler av landet foregår det en kamp i det stille, mellom byggherrer, myndigheter og entreprenører.

Antakelig er det bare entreprenørene som opplever det som en kamp. Kampen om tiltaksklassene.

Sentral godkjenning

På den ene siden har vi tiltaksklasser i sentral godkjenning. TK1, 2 eller 3 sier noe om hvilket kompetanse- og kvalifikasjonsnivå innehaveren av godkjenningen har.

Eller i alle fall hvilket nivå bedriften kan dokumentere at den har, og som myndighetene dermed kan bekrefte. Myndighetene har i det senere begynt å se mer enøyet på papirkompetanse. Erfaringskompetanse er ikke så mye verdt lenger. Men det skal vi la ligge her.

Byggherrer

På den andre siden har vi bruken av tiltaksklasser i byggeprosjekter, der TK1, 2 og 3 sier noe om økende vanskelighetsgrad og kompleksitet.

Byggherrer – kommuner og andre – vil gjerne ha prosjektene sine utført av kompetente bedrifter. Det er lett å forstå.

Men så begynner man å tenke et slags ”for sikkerhets skyld” i bruk av tiltaksklasser. I mangel av et bedre system bruker man tiltaksklassene som et mål på seriøsitet.

Som om bedrifter med sentral godkjenning i høyere tiltaksklasse er flinkere og mer seriøse enn de med lavere klasse.

Du og jeg vet at det er tull. Men det skjer likevel.

Strengt i Drammen

I Drammen, for eksempel. I graveinstruksen kreves sentral godkjenning i TK2 for i det hele tatt å nærme seg kommunale veier. Uansett om jobben som skal gjøres er komplisert eller enkel.

Når bedriften med TK2 søker om fornyelse av den sentrale godkjenningen, og viser til TK2-prosjekter man har utført i den kommunen, da rister godkjenningsmyndigheten på hodet: Nei, det der TK1, ikke et TK2-prosjekt.

Så får man bare TK1, og blir utelukket fra å jobbe i kommunen sin.

Håpløst for småbedrifter

Det skaper en håpløs situasjon for mange bedrifter. Spesielt småbedrifter, som i verste fall må avvikle. Både kommuner og DiBK viser en skremmende avvisende holdning, og toer sine hender.

Drammen er verst, men langtifra alene. Det samme skjer i andre kommuner.

Hvem er verst?

Jeg vet ikke hvem som er verst: Kommunen som misbruker tiltaksklassesystemet på denne måten, eller Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som lar kommuner holde på etter eget forgodtbefinnende og underkjenner referanseprosjekter som sendes inn med søknader.

Hva synes du? Kommenter gjerne nedenfor.

Send oss gjerne eksempler fra din kommune. Hvis vi kan vise fram tilstrekkelig mange eksempler på galskapen, så er det kanskje mulig å gjøre noe med et.

HMS-kort ikke komplisert

En ting som IKKE er komplisert er å søke om HMS-kort. Eller byggekortet, som det også kalles.

Likevel lever en del ”konsulentselskaper” godt på småbedrifter som er allergiske mot alt som smaker av data og papirarbeid.

De gjør nok ikke noe ulovlig. Men de drar inn store penger på to svakheter hos mange maskinfolk:

  1. De som vil unngå papirarbeid og betaler dyrt for å få «hjelp» til noe som egentlig er enkelt.
  2. De som ikke vet at man kan gjøre det selv, og tror at man MÅ gå gjennom konsulentselskap for å få HMS-kort eller sentral godkjenning.

Gjør det sjøl. Det er billigere, enklere og bedre. Og man får ny kunnskap på kjøpet.