Kostnadsbingo med ny standard

TROMSØ: I fjor høst ble den reviderte standarden NS 8141 lagt fram. Med kake, kaffe og festtaler ble den presentert som et fornyet og viktig verktøy for byggherrer, prosjekterende og utførende.

Standarden er i tre deler, og regulerer vibrasjoner og rystelser ved arbeid i grunn.

Frustrasjon

I løpet av vinteren har den nye standarden blitt tatt i bruk på de første prosjektene. Til stor undring og frustrasjon hos sprengningsentreprenørene som skal sørge for at salvene de skyter ikke skade bygninger og andre konstruksjoner.

Problemet er rystelsesmålinger som spriker i alle retninger, og gjør det bortimot umulig å beregne salver som holder rystelser innenfor beskrevne verdier.

All den forutsigbarhet man hadde under den gamle standarden ble blåst i filler i første salve under den nye NS8141.

Halvering eller dobling

Gunnar Jenssen og Tore Holmen

Gunnar Jenssen (t.v.) er sivilingeniør og prosjektleder. Tore Holmen er assisterende prosjektleder. (Foto: Jørn Søderholm)

– Vi kan skyte to like salver inntil hverandre, med samme forutsetninger, og få en halvering av målte rystelser. Eller en dobling, sier prosjektleder Gunnar Jenssen i Alf Brekken & Sønner AS.

– I det samme fjellet?

– Ja! Nabosalven, en rekke lenger bak. Det er tilnærmet bingo om man greier å holde de verdiene man forventer å få ut fra utregning. Utregningen er basert på et nyere formelverk enn i den gamle standarden. Men det fungerer så langt ikke godt nok. Det er bortimot umulig å forutsi hva utslagene vil bli, sier han.

Statistisk

Med den gamle versjonen av NS8141 kunne man lade en salve med sprengstoff, skyte og få et gitt utslag på rystelsesmålinger. Neste salve ville naturlig nok – hvis man ladet ganske likt – gi noenlunde like utslag, statistisk sett.

– Litt opp og ned er det alltid, men ikke de store utslagene. Nå ser vi veldig store forskjeller i utslag, sier han.

Jenssen har selv over 20 års erfaring fra sprengning og sprengningsledelse, og tok for noen år siden ingeniørutdannelse i Narvik.

Oppgave

Der skrev han en hovedoppgave om blant annet rystelsesmålinger. Jenssen er med andre ord godt kjent med den praktiske bruken av rystelsesstandarden NS8141.

Den gamle versjonen av den, i alle fall.

Den nye er for ham og andre bergsprengere et mysterium. Jenssen så allerede på den første salven at ting ikke stemmer. Egentlig så han konturene av problemene allerede lenge før det:

Veie signal

– Arbeidet med den nye standarden gikk over lang tid. Allerede mens de jobbet med den ble det registrert problemer med å finne ut hvordan man skulle veie signalet for at det skulle gi det samme utslaget over lang avstand. Fjell er forskjellig, med ulike dempingsforhold. Sprekker, hardhet og vanninnhold påvirker. Det er mange parametere som slår inn. Den er nok matematisk kvalitetssikret. Men kvantitativt og i praktisk bruk virker den ikke kvalitetssikret godt nok, sier Gunnar Jenssen.

Han stiller spørsmålstegn ved inngangsverdiene i programmeringsdelen av standarden. Disse verdiene danner grunnlaget for beregning av rystelsene.

Dobbelt

Alf Brekken & Sønner AS gjør sine egne rystelesmålinger. Til noen salver har de målt med dobbelt sett av målere, der én har vært satt opp etter gammel versjon av standarden og én etter den nye.

Her har det blitt målt store forskjeller. Opp mot dobbelt så høye rystelsesverdier på den som måler etter ny standard.

Det har det også vært store forskjeller når man har målt på forblendingsmur først, deretter tatt hull i denne og gjort målinger direkte på konstruksjon.

– Det ser ut som det er større utslag på korte avstander enn på lange, sier Gunnar Jenssen.

Rystelser

For ordens skyld: Det er ikke de fysiske og faktiske rystelsene som har blitt større. Fjellet er som før, sprengstoffet er uforandret og bergsprengerne regner og lader som før.

Det er de MÅLTE rystelsene som har blitt større.

Eller mindre.

Odd Kjetil og Ruben Hansen.

Odd Kjetil Hansen (t.v.) er bergsprenger i Alf Brekken og sønner AS på MH2-prosjektet. Her sammen med sønnen Ruben, som er sommervikar. (Foto: Jørn Søderholm)

Måleforvirringen er i ferd med å påføre Alf Brekke & Sønner AS og andre entreprenører en økonomisk hodepine som langt overgår den du får inne på et uventilert sprengstofflager.

Det blir nemlig vanskeligere å regne pris, og det må settes inn dyre tiltak for å redusere rystelsene.

Kalkulere

– Vi vet egentlig ikke hva vi skal kalkulere og prise. Før kunne vi med lokal bergkunnskap si hvor mange hull vi måtte ha og hvor mange ladninger vi kunne fyre av om gangen. Så kunne man beregne en kostnad på det. Det kan vi ikke under nye 8141. Det er ren bingo. Vi har ingen forutsetninger å regne pris ut fra, sier Jenssen.

Rystelser kan redusere ved å fordele sprengstoffet på flere tennere. Måten man gjør det på vil variere.

Tynnere hull

På MH-tomta i Tromsø har Jenssen og kollegene i Alf Brekken & Sønner gjort det ved å bore hull tynnere hull og flere dekk i samme hull. Foreløpig har de benyttet seg av to dekk (tennere) pr hull.

Dessuten bruker entreprenøren vaiersaging i større grad enn avtalt og beskrevet, for å få ned rystelsene ved arbeid tett på bygg.

– Den nye standarden er kostnadsdrivende så det holder! Vi snakker millionbeløp pr år, bare hos oss. Det får vi ikke tatt igjen på noe vis. Det bygger seg opp en ekstraregning her som noen må ta. Hvis det ikke skjer noe med denne standarden fort, så vil rettssystemet være fullt av tvister om dette i løpet av et par år, sier Gunnar Jenssen.

Nytt liv

Han ber innstendig om at den gamle standarden tas i bruk igjen, og at den nye NS8141 tas med tilbake til ”tegnebordet”.

– Om de skal lage en ny standard, eller bruke denne videre, så må de i alle fall skifte måleenhet. Nå brukes samme måleenhet som før, men den måler noe helt annet. Det blir helt feil. Det må være mulig å skille mellom epler og appelsiner, sier Jenssen.

 

Alf Brekken & Sønner har kontrakten på grunnarbeider og betong på nybygget til det medisinske fakultet på Universitetet i Tromsø.

Her er det blant annet drøyt 40 000 kubikkmeter fjell som skal bort, og en del betongarbeid som skal gjøres før totalentreprisen kan ta til utpå høsten.