– Alt annet enn enkelt

Bildet over: Lars Rognmo driver Rognmo Graveservice AS. (Foto: Privat)

MOEN/MÅLSELV: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut forslag om ny utforming av sentral godkjenning av foretak. Regjeringen foreslår at også HMS, skatteopplysninger og lønnsopplysninger nå skal være en del av registreringen. Det er et forslag som Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) omfavner.

– Vi er glade for regjeringens forslag. Det vil bidra til å styrke seriøsiteten i byggenæringen, sier avdelingsdirektør Steinar Fretheim i en pressemelding fra Direktoratet for byggkvalitet.

Kvalitet

Ansvarsrettssystemet endres ved årsskiftet 2015/2016. Da mener DiBK det er viktig at ordningen er det kvalitetsmerket som viser foretakenes leveranse- og gjennomføringsevne.

– Direktoratets oppgave framover blir å utvikle den sentrale godkjenningsordningen slik at den spiller en viktig rolle i bekjempelsen av useriøsitet i byggenæringen, og samtidig framhever foretakene som ønsker å jobbe for kvalitet, sier Fretheim.

Lars Rognmo føler seg alt annet enn fremhevet av direktoratet.

Firmaet hans, Rognmo Graveservice AS, hadde sentral godkjenning som prosjekterende (PRO) i tiltaksklasse 1, og som utførende (UTF) i tiltaksklasse 2.

Han fikk godkjenning første gang i 2004, de første årene i tiltaksklasse 1 både PRO og UTF. Sistnevnte ble utvidet til TK 2 i 2011. Men i 2014 var det slutt.

Større

– Jeg brukte samme firma  som jeg har brukt i alle år til å hjelpe meg med søknaden, og sendte inn dokumentasjon på relevante referanseprosjekter. Disse var av større dimensjoner, for eksempel grunnarbeid til barnehager og skoler samt utbygging av kjøpesenter. Typiske klasse 2-jobber, som vi driver mye med, sier Rognmo.

Men her satte DiBK foten ned. UTF i tiltaksklasse 1 var alt han fikk. Nedgradert fra UTF 2, og null PRO-godkjenning.

Begrunnelsen: Søknaden var for dårlig dokumentert.

– Det er veldig tungvint, ettersom vi driver mye med litt større prosjekter som krever tiltaksklasse 2, sa Rognmo til Anleggsmaskinen i januar. Da hadde han nylig lest om Trond Fladby og TF Maskin på Hurum, som også opplevde å bli fratatt en sentral godkjenning hadde hatt over tid.

Hjalp

Rognmo ga seg ikke, og sendte inn ny søknad med enda mer dokumentasjon. Det hjalp litt, men ikke nok: Han fikk UTF utvidet til TK 2. Men TK 1 PRO fikk han nytt avslag på.

– Jeg har dokumentert godt og sendt med mange relevante referanseprosjekter. Flere enn noen gang tidligere. Likevel får man avslag. Det synes jeg er rart. Jeg har hatt TK 1 PRO siden jeg første gang søkte om sentral godkjenning for 11 år siden, sier Rognmo til Anleggsmaskinen.

Han reagerer spesielt på at DiBK er så utydelige på hva de egentlig vil ha av dokumentasjon.

– De bare henviser til en masse paragrafer i svarbrevet!

Han etterlyser en oversikt over hva slags informasjon de faktisk vil ha. Gjerne i form av et skjema der informasjonen kan fylles inn.

– Jeg er ingen forfatter som kan sitte og forfatte lange brev om hva jeg har gjort i livet mitt, og beskrive i detaljer de prosjektene man har jobbet med gjennom årene.

Han stusser også over at DiBK kun ser på dokumentasjonen sendt inn med søknaden om fornying. Han mener det er feil av etaten å helt bort ifra den informasjonen direktoratet har fått inn tidligere, ved forrige gangs fornying.

Nå står han fortsatt i en temmelig tungvint situasjon.

– Jeg er avhengig av TK 1 PRO til prosjektering av uteområder på eneboliger, garasjer og andre mindre byggeprosjekter, sier han.

Lars Rognmo mener seg kvalifisert, med 20 års erfaring fra anleggsfaget, fagbrev som maskinfører, ADK 1 og diverse anleggsrelaterte kurs.

– Kan bli tydeligere

 

– Jo, kravene til enkelte godkjenningsområder kan med fordel bli tydeligere. Og det gjelder både forskrift og veiledning.

Det erkjenner avdelingsdirektør Steinar Fretheim i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Han er leder for direktoratets avdeling for sentral godkjenning.

I arbeidet gjennom dette året med ny sentral godkjenning er det spesielt fokus på nettopp dette.

Innspill

– Vi har invitert MEF og andre bransjeorganisasjoner til å gi oss innspill på dette, før en ordinær høringsprosess, sier Fretheim.

Anleggsmaskinens har tidligere skrevet vi om en entreprenørbedrift på Hurum som ikke fikk fornyet sin UTF-godkjenning, men som likevel fikk det etter at vi tok opp saken.

DiBK har ikke endret praksis i behandling av søknader siden da. Etaten vurderer søknader etter tre grunnleggende krav:

  1. Har foretaket den formelle kompetansen i utdanning og fagretning regelverket krever?
  2. Har foretaket dokumentert erfaring fra tidligere prosjekter på godkjenningsområdet det søkes om?
  3. Har foretaket et KS-system tilpasset aktivitetsnivå?

Erfaring

I enkelte tilfeller kan relevant erfaring kompensere for mangel på formell utdanning, men saksbehandlingen gjøres i all hovedsak ut fra kravene over.

– Hva er det Rognmo mangler som gjør at han ikke får fornyet en PRO-godkjenning han har hatt i mange år?

– Vi ønsker ikke å gå inn i en konkret sak i media. Men vi gir gjerne en presisert begrunelse til foretaket hvis det er ønskelig, sier Steinar Fretheim.

Søknad

Han understreker at saksbehandlingen forholder seg til den konkrete søknaden. Dokumentasjon innsendt ved andre anledninger teller ikke.

– Vi vurderer foretakets relevante kompetanse og dokumenterte erfaring på søknadstidspunktet, slik det er presentert i søknaden. Den blir ikke innvilget hvis dette ikke er tilstrekkelig. Ved innsending av søknad er det nødvendig å gi informasjon som er tilstrekkelig dekkende for godkjenningsområdet og –nivået foretaket søker om, utdyper Fretheim.